REZERVO TANI

Sistemet e pajimit

SISTEMI I DREJTIMIT, SYZET DHE PAJIMET MBROJTESE, SIGURACIONI

Elementet perberese te mjetit, Sistemi i drejtimit, Syzet, Siguracioni.

  Nese timoni dridhet shume kjo mund te shkaktohet :Nga konsumimi dhe krijimi i hapesirave te medha ndermjet pjeseve perberese te sistemit te drejtimit (grupi i timonit, kendet e dhe kokat e paraleleve etj) ; nga pozicione te ndryshme te rrotave te perparme ne lidhje me paralelitetin, vertikalitetin, konvergjencen, ekuilibraturen dhe kurbaturen e rrotes dhe te gomave; nga gjendja teknike jo e mire e amortizatoreve te perparme (shkalla e konsumit te tyre); nga rrotat drejtuese (ato te perparme) jo te ekuilibruara; nga presioni i ndryshem ose i pamjaftueshem i gomave te perparme (por, perkundrazi, nuk varet nga presioni i larte apo nga dimensionet jo te rregullta te gomave te para dhe atyre te pasme)

Per shkak se sistemi i drejtimit me elementet e vet perberes ndikojne drejtperdrejt ne sigurine e levizjes :Nuk duhet te ekzistojne hapesira te medha dhe konsumime te pjeseve perberese ne pikat lidhese te mekanizmit (paralelogrami) te drejtimit; ne fakt duke levizur timonin duhet te levizin menjehere rrotat (te mos kete humbje per shkak te hapesirave te krijuara nga konsumimi) .Per te shmangur dridhjet e timonit dhe konsumin jo uniform (te ndryshem) te gomave nevojitet te kontrollohet ekuilibri statik (ne qendrim) dhe dinamik ( ne levizje) i rrotave dhe paraleliteti dhe vertikaliteti i rrotave te perparme ne verifikimin e rregullsise se kendeve te sistemit (paralelogramit) te drejtimit.Gomat duhet te jene te fryra me korrektesi sipas te dhenave te marra nga konstruktori i tyre ( duke patur parasysh qe pjesa ballore e gomes konsumohet vecanerisht tek anet kur presioni i fryrjes eshte teper i ulet, dhe ne qender kur presioni i fryrjes eshte teper i larte).

Gomat me demtime anesore qe arrijne deri ne pjesen e perforcuar me tela :Duhen zevendesuar menjehere (ne fakt ato nuk duhet te perdoren qofte edhe per shpejtesi te uleta,dhe nuk mund te riparohen apo te rivishen me material gome) pasi mund te shfryhen papritmas ose te plasin gjate levizjes ose te çahen duke u bere rrezik serioz per qarkullimin dhe shkak per aksidente. Demtimet anesore mund te shkaktohen nga nje perplasje me pjese te forta anesore (per shembull bordura e nje trotuari ) ose nga procesi i vjeterimit ( me kalimin e kohes goma fillon e ngurtesohet humb elasticitetin dhe tenton te çahet).

Duke udhetuar me goma te te njejtit aks me fryrje te ndryshme pra me diference presioni nga goma ne gome :Ne kthese rritet fenomeni rreshqitjes dhe gjate frenimit mjeti zhvendoset anash ne menyre te pakontrolluar; mjeti zhvendoset nga ana e gomes se perparme me presion me te vogel (dhe jo nga goma me presion me te larte); mbajtja e rruges dhe ruajtja e pozicionit gjate levizjes se mjetit nuk eshte e sigurt edhe ne rruge te drejte ( dhe jo vetem ne kthesa).

Gomat me pjesen ballore te konsumuar: Gomat me pjese ballore (pjesa qe mbeshtetet mbi rruge) jashtezakonisht te konsumuar rrisin dukshem mundesine e aksidenteve rrugore: Per shkak te zvogelimit te trashesise se luleve dhe materialit te gomes, ne pergjithesi ato jane te prirura te shpohen apo te cahen shume lehte : Rrisin mundesine e rreshqitjes sidomos neper kthesa: Keqesojne kapjen e gomes me asfaltin dhe zvogelojne ferkimin e gomes me rrugen duke shtuar mundesine e rreshqitjes sidomos ne kohe me shi dhe duke e zmadhur ndjeshem hapesiren e frenimit Ndikojne ne humbjen e ferkimit dhe per pasoje ne humbjen e drejtimit te mjetit ne rruge te lagura e me shi qe njihet ndryshe si fenomeni i ‘aquaplaning’.

Tek gomat duhet te kontrollohet shpesh : Pamja e tyre e jashtme (dhe jo pesha e tyre apo rezultatet e perberjes kimike) ;

Prania e mundshme e demtimeve ballore apo anesore te gomes ne gjithe strukturen e saj ;Konsumi i pjeses ballore te gomes (pjesa e gomes qe mbeshtetet mbi rruge) e qe duhet te jete uniforme (vihet re qe goma konsumohet me teper anash kur presioni eshte teper i ulet ose ne qender kur presioni i fryrjes se gomes eshte teper i larte);

Gjendja e aneve dhe pjesa e bashkimit te gomes me rroten per te parandaluar shfryrjet apo renien e presionit te gomave;

Presioni i fryrjes (qe duhet te jete i njejte me ate te keshilluar nga konstruktori) dhe nese ka humbje ajri apo jo .

Nuk na intereson te dime perberjen e perzierjes kimike te gomes, d.m.th llojet e ndryshme te materialit te perdorur per ndertimin e gomave.

Me frena te c’ekuilibruara, gjate frenimit mund te ndodhe: Qe te bllokohen rrotat ose te bllokohet rrota e njeres ane dhe si rrjedhim te kemi nje zhvendosje anesore nga ana e rrotes qe bllokohet e para (dhe jo nga ana e rrotes qe bllokohet e fundit): Qe te rrezikohet qendrueshmeria dhe ruajtja e pozicionit te mjetit ne rruge.

Nje konsum jo i rregullt i pjeses ballore te gomes (pjesa e gomes qe mbeshtetet mbi rruge).

Eshte gabim te thuhet qe ndodh c’programimi i frenave te dores ose qe ka harxhim te tepert te lengut te frenave (ne fakt nese mbi rroten e njerit krah nuk shkon forca e duhur e frenimit per shkak te frenave te c’ekuilibruara, nuk kemi nje harxhim te tepert te lengut qarkullues te frenave, por nuk vjen sasia e duhur e lengut).

 C’ekuilibrimi i frenave mund te varet nga :

Buleza ajri ne rrugen e qarkullimit te lengut te frenave; Presioni i ndryshem i fryrjes se gomave te te njejtit aks (por nuk ndikon diferenca e presioneve te fryrjes se gomave te aksit te perparme ne lidhje me ato te aksit te pasem) ;Tamburi i frenave i ovalizuar (qe nuk ka formen perfekte rrumbullake); Ferrota te lagura nga uji, ose teper te konsumuara;Ferrota te nxehura dhe qe nuk kapin mire me tamburin nga frenime te gjata, te teperta e te shpeshta (per shembull ne rruge me pjerresi zbritese);Pistoni i bllokuar brenda cilindrit te pompes se frenave (duke u bllokuar nuk shkon lengu i frenave me presionin e duhur).Eshte mire te kujtohet qe shpejtesia e tepert apo veprimi me force mbi pedalin e frenave nuk ndikojne ne c’ekuilibrimin e frenave.

Nje frenim jo i mire i mjetit mund te shkaktohet : Nga nje ngarkese gabimisht e sistemuar ose me e madhe se e lejuara (nga ana ku ka me teper peshe ajo rrote frenohet me teper ne lidhje me te tjerat); nga diference presionesh e fryrjes se gomave te te njejtit aks; nga nje mbinxehje ose konsumim i ferrotave dhe elementeve frenues ne rrote ne teresi; nga ndonje anomali (defekt) i impiantit te frenimit; nga carja e nje tubacioni ne sistemin e qarkullimit te lengut te frenave (dhe jo nga prishja e sinjalizuesit te presionit, d.m.th nje demtim i llampes sinjalizuese fig 721); nga prania e bulezave te ajrit ne rrjetin qarkullues te lengut te frenimit. Duhet te kujtojme qe lengu i frenave eshte ndryshe nga vaji qe ndodhet ne kupen e motorit apo te diferencialit

 Per te mbajtur frena ne gjendje te mire eshte i nevojshem nje kontroll i shpeshte : I gjendjes teknike te sistemit te frenimit (p.sh. aftesia frenuese e mjetit,) per te verifikuar qe frenimi eshte i ekuilibruar ne menyre qe te shmangen rreshqitjet anesore; aftesia bllokuese e frenave te parkimit (frenave te dores ); niveli i lengut frenues ne depozite (perkundrazi nuk na intereson te dime perberjen e lengut te frenave, d.m.th cilesine dhe tipet e ndryshme te perdorur). I korses (rruges) se pedalit te frenave (ne fakt sapo frenat fillojne te konsumohen, pedali i frenit, dal ngadale shkon gjithmone duke u ulur ne krahasim me pozicionin origjinal); konsumi dhe trashesia e elementeve te frenimit ( disqet, ferrotat, tamburot, cepat)

 Nese per shkak te ndonje defekti funsionojne vetem frenat e pasem duhet : Te zvogelohet shpejtesia dhe te rritet distanca e sigurise nga mjeti qe ke perpara; te kontrollohet niveli e lengut te frenave ne depozite (nese eshte i pamjaftueshem eshte e keshillueshme te mos vazhdohet me levizja me mjet); te zhvendosen ngarkesat e levizeshme (valixhet, bagazhet, etj) ne pjesen e pasme te mjetit (bazuar ne parimin ku ne anen qe ka peshe me te madhe ka veprim me te madh frenimi, ne rastin tone, duke zhvendosur me teper peshe ne pjesen e mbrapme, rrisim aftesine e frenimit mbi te vetmin aks frenues te mbetur ne funksionim).

 Sistemi kunder bllokimit te rrotave (A.B.S): Eshte nje pajisje qe lehteson mbajtjen mjetit ne rruge dhe drejtimin e mjetit (e ben frenimin ne kthesa me pak te rrezikshem) sepse pengon bllokimin e rrotave ne fazen e frenimit, duke siguruar keshtu nje administrim me te mire te mjetit edhe ne rruget ku ferkimi i gomave me rrugen eshte i vogel (siperfaqe e rruges e lagur apo me akull ). Eshte e perbere nga sensore te montuar mbi çdo rrote, qe masin shpejtesine e rrotullimit te rrotes dhe dergojne impulse ne pajisjen qendrore (central). Kur frenimi ndodh ne kufijte e humbjes se ferkimit te gomes me token (d.m.th kur rrotat rrezikojne te bllokohen per efekt te frenimit te tepert ose per shkak te pamjaftueshmerise se ferkimit), centrali zvogelon presionin (forcen) e frenimit mbi rrotat qe rrezikojne te bllokohen. Kur hyn ne funksion prodhon pulsime te lehta mbi pedalin e frenave.

Sustat dhe amortizatoret: (sistemi i varjes se mjetit)Kane si qellim te permiresojne sigurine e qarkullimit sepse e bejne mjetin me te qendrueshem ne kthese, ne frenim dhe levizjen ne rruge me shtresa rrugore te demtuara ose jo ne gjendje te mire, per me teper amortizojne goditjet kunder parregullsive te rruges ( gungave, carjeve te asfaltit, gropave, etj) duke e bere me te rehatshem dhe te sigurt drejtimin e mjetit. Kur amortizatoret jane te rene (per shembull per mungese vaji ose gazi), kemi nje sjellje jo normale te mjetit ne frenim dhe ne kthese (nje lekundje te madhe anesore te mjetit ne kthesa), zmadhim te hapesires se frenimit dhe nje zvogelim te komoditetit te pasagjereve. Demet qe mund te pesoje mjeti si rrjedhim i renies se amortizatoreve jane: konsumi jo uniform i pjeses ballore te gomave, demtimi i sustave dhe i pjeseve te sistemit te drejtimit qe pesojne goditje.

Per te siguruar qendrueshmerine e mjetit ne kthesa eshte mire: Te zvogelohen ose te eliminohen bagazhet mbi pjesen e siperme te makines (per te ulur qendren e rendeses e mjetit); te zvogelohet shpejtesia para se te futesh ne kthese (ne pjesen hyrese ne kthese) dhe pergjate ktheses (nese ka nje rreze te gjere ) me gazin lehtesisht te takuar (ne nxitim) per te rritur kapjen e gomave me rrugen, ose te procedohet me nje shpejtesi te ulet nese kthesa eshte e ngushte (ka rreze te vogel); te shmanget manovrimi i menjehershem me timonin; te perdoren goma ne gjendje te mire (me trashesi te pershtatshme te pjeses ballore dhe luleve te gomes).

 Per te shmangur rreshqitjet anesore te mjetit eshte e pershtatshme: Para se gjithash te ruani gjakftohtesine, te zoteroni vetveten dhe manovroni lehtesisht me timonin ne te njejtin drejtim te rreshqitjes (mos manovro menjeherene krahun e kundert me timonin); mos e shtypni (ulni) pedalin e friksionit (perkundrazi lereni pedalin te ngritur); mos nderroni marsh qofte edhe per te futur marshin me te ulet (ne fakt per te nderruar marsh duhet shtypur pedali i friksionit, gje qe nuk eshte e rekomanduar gjate rreshqitjes se mjetit); mos frenoni menjehere, por me ngadale.

 Nese mjeti ne momentin e frenimit tenton te rreshqase : Drejtuesi duhet te veproje me kujdes dhe te dergoje mjetin ne oficine per kontroll dhe per me teper te kerkoje kontrollin e ekuilibrit te sistemit te frenimit (per te shmangur qe frenimi te jete i c’ekuilibruar) e te beje kontrollin e fryrjes se gomave (ne fakt mjeti tenton te shkase edhe per shkak te nje presioni te ulet apo te larte); eshte me mire te mos shtypet (takohet) pedali i friksionit (per te shmangur rritjen e shpejtesise se mjetit, vecanerisht kur eshte pjerresi zbritese).

 Mbi qendrueshmerine e mjetit ne levizje ndikon pozitivisht : Ekuilibrimi i duhur i rrotave dhe vlera e duhur e konvergjences se rrotave te perparme; presioni i duhur i fryrjes se gomave; mungesa e hapesirave te konsumimit mbi organet e drejtimit.

 Pamjaftueshmeria per te ruajtur qendrueshmerine e mjetit ne rruge: Mund te shkaktohet :Nga konvergjenca e gabuar ose nga mungesa e ekuilibrit te rrotave; nga sistemi i varjes ne gjendje teknike jo te mire (p.sh per shkak te amortizatoreve te rene); nga pamjaftueshmeria ose teprica e presionit te fryrjes tek gomat; nga nje kontakt jo e plote midis gomave dhe siperfaqes se rruges; nga nje shperndarje jo e mire e ngarkesave mbi mjet. Perkundrazi nuk ndikon pjerresia (veçanerisht nese behet fjale per ngjitje) e rruges qe pershkuhet.

 Kontakti (kapja) i gomave me siperfaqen e rruges zvogelohet nga : Goma te konsumuara (me trashesi te ulet te pjeses ballore, kurores se luleve); rruge e lagur; prania e vajit ne karrexhate, prania e baltes, gjetheve ose guraleceve mbi rruge; prania e debores ose e akullit.

 Ne rast moti te keq, perpara nisjes duhet : Te pastrohen mire xhami i perparme dhe xhamat qe i nevojiten drejtuesit te mjetit per shikueshmerine; Te hiqet debora e mbledhur mbi xhamin e perparme, mbi dritaret e mbi xhamin e pasem;Te sigurohet drejtuesi i mjetit qe fshireset e xhamave, lengu ftohes (kunder ngrirjes) dhe rrjedhja e ujit per larjen e xhamave te jene ne funksionim;Te kontrollohet qe feneret ndriçues dhe sinjalet tregues te mjetit te funksionojne te gjitha; Te montohen zinxhirat ose gomat e debores vetem kur rruga behet e pakalueshme.

 Airbag: Eshte nje pajisje e ndertuar nga nje jastek nailoni qe fryhet. Ai eshte i palosur ne nje vend te pershtatshem (ne brendesi te timonit te mjetit, ne kruskot, ne brendesi te dyerve te mjetit). Ne rastin e nje aksidenti rrugor me perplasje te forte, nje element elektrik ben qe te aktivizohet nje sistem qe, duke fryre jastekun me ajer ne nje kohe prej te mijtave te sekondes, zbut efektet e perplasjes ndermjet personave dhe struktures se mjetit; ne kete menyre sigurohet maksimumi i mbrojtes se personave ne raste perplasjesh. Kjo pajisje mund te jete e rrezikshme nese nuk vihet rripi i sigurimit. Airbag mund te jete i tipit ballor ose anesor.

 Rripi i sigurimit: Rripat e sigurimit sherbejne per te mbajtur trupin te lidhur me sediljen, duke shmangur perplasjen me pjeset e brendeshme te automjetit, duke kufizuar ne kete menyre demtimet e drejtuesit dhe te pasagjereve ne rast aksidenti. Duhet te perdoren ne cdo rrethane, si ne qendrat e banimit ashtu edhe jashte tyre. Rripat duhet te jene te tipit te aprovuar dhe te homologuar (te testuar per funksionin e tyre). Drejtuesi i mjeitt duhet te sigurohet per nje eficence konstante te rripave duke bere kontroll te vazhdueshem te gjendjes se tyre te perdorimit (konsumimi) e nderrimin e tyre kur i jane jane demtuar ne rast perplasjeje.

 Jane te perjashtuar nga detyrimi per te vene rripat e sigurimit: Nuk duhet te vene rripin e sigurimit: instruktoret e praktikes ne zhvillimin e aktivitetit te tyre (perkundrazi, nxenesit duhet ta vendosin ate rregullisht); grate shtatezena, me certifikate te kushteve te veçanta te rrezikut; persona me semundje te vecanta (per te cilet rripat nuk jane te pranueshem) me certifikate te leshuar nga komisioni mjekesor perkates.

 Timoni behet me i forte se normalisht: Kur gomat e para jane te shfryra ose ka rene presioni  i fryrjes apo nuk jane te fryra sa duhet; regjistrimi i kendeve te rrotave (vertikaliteti, paraleliteti dhe ekuilibratura) dhe nyjeve te paralelogramit te sistemit te drejtimit nuk eshte korrekt ose eshte prishur (konvergjenca, ekuilibratura e gomave, vertikaliteti, paraleliteti i gomave); grupi i   timonit eshte i konsumuar ose ka difekt; ngarkesa e mjetit eshte zhvendosur mbi aksin e perparme te mjetit.

Kaska mbrojtese: Ka per qellim qe te mbroje pjesen e kokes nga goditjet e mundshme dhe nga perplasjet me objekte te forta ne rast aksidenti por, sidoqofte kaska nuk eshte ne gjendje te zbuse apo te amortizoje krejtesisht goditjet e forta per shkak se mbulon vetem pjeserisht koken e drejtuesit te mjetit apo te pasagjerit. Kaska duhet te jete prodhuar nga firma te licencuara, te jete e provuar dhe t’i pershtatet nga madhesia personit qe e perdor. Ajo duhet te jete ne gjendje te mire pa deformime dhe te fiksohet mire ne koke qe te mos shkeputet ne rast goditje apo aksidenti. Perdorimi i kaskes eshte i detyruar per: drejtuesit e ciklomotorreve; per drejtuesit dhe pasagjeret dhe motorreve (edhe atyre me kosh). Perdorimi i kaskes nuk eshte i detyruar per drejtuesit e motomjeteve me kabine te mbyllur (motokarro).

 Sistemet mbrojtese per femijet:. Per femijet nen moshen 12 vjec dhe me gjatesi nen 150 cm duhet te perdorin sisteme mbrojtese (ndenjese apo jasteke) te posacme dhe te fiksuara ne varesi nga pesha dhe gjatesia e tyre. Keto sisteme mbrojtese duhet te jene tipe te homologuara ,te prodhuara me licence dhe ne gjendje pune te mire. Ato perdoren tek femijet gjate qarkullimit ne qendrat e banuara dhe jasht tyre.

Automjetet: Nuk mund te qarkullojne ne rruge nese nuk jane te pajisur me policen e sigurimit (policat per zjarrin apo vjedhjen nuk jane te detyrara) qe mbulon rreziqet qe krijohen gjate qarkullimit temjeteve me motorr…

 Perdorimi i syzeve dhe aparaturave te tjera: Gjate drejtimit te mjetit. Per te rregulluar difektet e shikimit duhet gjithmone te perdoren syze me numer ose lente per drejtimin e mjetit dhe kjo gje cilesohet ne lejedrejtimin e personit…